Hva standarden dekker
ISO/IEC 15438 spesifiserer PDF417-symbologien: start- og stoppmønstrene, radindikatorene, kodeordmønstrene, kompresjonsmodusene for tekst, byte og tall, og feilrettingsnivåene. Den dekker også beslektede varianter som kompakt PDF417, av og til kalt Truncated PDF417.
PDF417 ble utviklet av Ynjiun P. Wang hos Symbol Technologies i 1991. Navnet kommer fra kodeordene, som hver er 17 moduler brede og laget av 4 streker og 4 mellomrom.
Oppbygging og kapasitet
Et PDF417-symbol har 3 til 90 rader og 1 til 30 datakolonner. Feilretting bruker Reed–Solomon-koder over et legeme med 929 verdier, med ni nivåer fra 0 til 8 som legger til mellom 2 og 512 kodeord for feilretting.
Maksimalt rommer et symbol omtrent 1 850 teksttegn, 2 710 sifre eller 1 108 byte. Den mindre varianten MicroPDF417 har sin egen standard, ISO/IEC 24728.
- Rader: 3 til 90
- Datakolonner: 1 til 30
- Hvert kodeord: 17 moduler, 4 streker og 4 mellomrom
- Feilrettingsnivåer: 0 til 8
Utgaver og bruk
Den første ISO-utgaven ble utgitt i 2001, etterfulgt av en utgave i 2006 og den nåværende utgaven fra 2015. PDF417 brukes på mange nordamerikanske førerkort og ID-kort, på boardingkort på papir etter IATAs format for boardingkort med strekkode, og på frakt- og offentlige dokumenter.