Hva standarden dekker
ISO/IEC 16022 spesifiserer Data Matrix-symbologien: det L-formede søkemønsteret, det prikkede klokkesporet på de to motsatte kantene, symbolstørrelsene, kodingsordningene og feilrettingen. Den beskriver også referansealgoritmen for dekoding og kravene til trykkvalitet.
Den nåværende formen, ECC 200, bruker Reed–Solomon-feilretting og er det nesten alle moderne Data Matrix-koder bruker. De eldre variantene ECC 000 til ECC 140 brukte konvolusjonskoding og beholdes bare for eldre anvendelser.
Størrelser og kapasitet
ECC 200-symboler finnes i kvadratiske størrelser fra 10 × 10 til 144 × 144 moduler og et sett med rektangulære størrelser. Det største kvadratiske symbolet rommer opptil 3 116 sifre, 2 335 alfanumeriske tegn eller 1 556 byte.
Flere rektangulære størrelser, kjent som DMRE, ble senere standardisert separat i ISO/IEC 21471. Data Matrix trenger en stillesone på én modul, mye smalere enn de fire modulene til en QR-kode.
- Kvadratiske størrelser: 10 × 10 til 144 × 144 moduler
- Største kapasitet: 3 116 sifre eller 1 556 byte
- Feilretting: Reed–Solomon (ECC 200)
- Stillesone: 1 modul
Utgaver og bruk
Den første ISO-utgaven ble utgitt i 2000 og den andre i 2006. Utgaven fra 2006 forble hovedreferansen i mange år, helt til en tredje utgave ble utgitt i 2024. Bransjeregler som GS1 DataMatrix bygger på denne standarden ved å legge til FNC1-tegnet og GS1-applikasjonsidentifikatorer.
Data Matrix brukes mye til merking av små deler, elektronikk, legemidler og etiketter i helsevesenet, der den kompakte størrelsen og toleransen for direkte delmerking er nyttig.